Visste du at det som er bra for miljøet ofte også er bra for lommeboka?

1 Halvparten av klimautslippene våre kommer fra bolig og transport

Visste du at mer enn halvparten av utslippet til en gjennomsnittsnordmann kommer fra bolig og transport? Det er stor forskjell på energibruken i ulike boliger, og høyt energiforbruk er verken bra for klimaet eller lommeboken. 

2 Strømsparing hjelper både for privatøkonomien og klimaet

I årene fremover må vi i Norge kutte kraftig i våre klimautslipp. En av måtene vi skal gjøre det på, er å erstatte forurensende energikilder som bensin og diesel med strøm. Jo mer strøm vi klarer å spare der vi bruker strøm i dag, jo mer utslipp kan vi kutte andre steder.

Denne vinteren er strømmen i Norge mye dyrere enn vi er vant til. Selv om strømmen forhåpentlig ikke skal være så dyr som nå veldig lenge, må vi regne med at strøm også i fremtiden vil være dyrere enn den var før. Har du et høyt strømforbruk kan det derfor være penger å spare på å gjøre endringer, selv om det koster på kort sikt. Løsninger som nye vinduer eller varmepumpe gjør boligen mer energieffektiv, og kan være en god investering som sparer både deg og miljøet for unødvendige kostnader.

3 Flere og flere nordmenn velger mer bærekraftig transport

Målinger gjort av Statens Vegvesen før pandemien viste en betydelig reduksjon i antall bilturer fra 2014 og frem til 2019, og en kraftig økning i kollektivtransporten i samme periode. Flere og flere nordmenn velger å reise kollektivt, eller finne andre bærekraftige alternativer. Det er faktisk også sånn at mer enn annenhver nye bil som kjøpes her i landet er en elbil.

Det har også vært en stor økning i antall nordmenn som benytter seg av bildelingstjenester, som et alternativ til å eie egen bil – på denne måten kan de reise kollektivt eller sykle og gå i hverdagen, men ha tilgang på en bil når dette er nødvendig. Om mange deler én bil er det både færre biler som produseres, det kreves mindre areal til parkeringsplasser og hver person kjører sjeldnere. 

4 Seks av ti velger å kjøpe brukte klær til barna 

Det har vært en enorm økning i populariteten til brukthandel den seneste tiden. Faktisk har hele 50 % av nordmenn handlet noe brukt. Så mange som seks av ti foreldre velger nå å kjøpe brukte klær til barna sine. Dette er både bærekraftig for miljøet, lommeboka – og til inspirasjon for en ny generasjon av bærekraftige forbrukere. 

Klær og ting som kjøpes brukt fraktes heller som regel ikke særlig langt. I følge Fremtiden i våre hender skjer hele 42 % av klimautslippet fra ditt og mitt forbruk i andre land, når varer produseres i andre land og fraktes til Norge. 

Kjøper du brukt bidrar du til smartere ressursbruk, ved at samme ressurs blir brukt flere ganger. Dette kalles sirkulærøkonomi. Sirkulærøkonomi er som et slags Kinderegg: det reduserer utslipp, forbruk av ressurser og arealer, og avfall. 

5 Fire av ti velger klær som varer lengre

Om vi skal klare å utnytte ressursene smartere, må vi også produsere varer/ klær med lengre holdbarhet og bli flinkere til å ta vare på tingene vi allerede har. Dette er noe mange har fått øynene opp for. Fire av ti nordmenn velger faktisk hvilke klær de kjøper basert på varighet og slitestyrke.

Flere merkevarer tilbyr gratis reparasjoner eller løsninger for gjenbruk som ikke oppfordrer til økt forbruk. Slik har mange forbrukere fått øynene opp for bærekraftige løsninger, og fått et mer bevisst forhold til hvilke leverandører de velger å handle hos. Og hva gir vel en bedre følelse enn å selv kunne sy på en lapp på favorittdunjakken slik at den kan vare i mange vintre til?

6 Matavfallet i 2020 tilsvarte utslippet til 500.000 fossilbiler

Visste du at klimagassutslippene fra mat som ble kastet i Norge i 2020 tilsvarte årsforbruket til over 500 000 fossilbiler? I tillegg kreves det enormt mye plass for å dyrke mat og produsere fôr til dyrene vi spiser. Da er det viktig å bruke ressursene vi har på en smart måte, så det blir nok mat til alle.

Via prosjektet MatVinn fra Fremtiden i våre hender har rundt 150 familier jobbet aktivt med å bli mer bevisst på hva de kjøper og kaster, for å redusere sitt matavfall. I snitt klarte deltakerne å redusere sitt avfall med 70 %. Disse tallene viser at de fleste har mye å gå på når det kommer til matavfall, og i en tid der mye har blitt dyrere kan det også ha svært positiv påvirkning på lommeboka.

7 Færre enn noen gang kjøper svarte tjenester

Nordmenns aksept for å kjøpe svart arbeidskraft har falt kraftig de siste årene. I en spørreundersøkelse fra 2009 svarte 23 % av spurte nordmenn at de hadde kjøpt svarte tjenester det siste året. I 2022 var det bare 6 % som svarte det samme. Det betyr at det har skjedd en kraftig holdningsendring i Norge på få år.  Det er gode nyheter.

Å handle hvitt betyr at de som gjør jobben for deg får en anstendig lønn og rettighetene sine ivaretatt. Det gir også trygghet til deg som kjøper tjenestene. Kjøper du svarte tjenester har du i praksis ingen rettigheter som kunde. Du kan risikere å bli medansvarlig for useriøse bedrifters manglende betaling av skatter og avgifter, og i verste fall bli politianmeldt og straffet. 

Valgene du tar hver eneste dag påvirker nærområdet, klima, naturen og privatøkonomien. De kan også å inspirere andre til å ta gode valg. Sammen kan vi gjøre en forskjell – med små og store skritt i riktig retning, hver eneste dag.